Hvem er du..... ??
Det var en gang...... slik begynner alle eventyr
Kuer, uansett rase, er ikke bestandig like enkle å håndtere, store er de, tunge er de og når de da kommer i flokk, ja da flytter du deg ganske enkelt vekk.
Da oksen skulle inn, så noen av en Charolaisbesetning sitt snitt til å ta en tur på egenhånd. 5 kviger forsvant over åker og eng og hager. De ble nok noe skremt og forvirra da det var maaange som lette, samt ett par stykker var litt skye og dro med seg de øvrige. En orka ikke, så fire dro opp til skauen.
Letingen ga seg, mørket kom og de var jo på skauen. Vi fant dem etterhvert, men inn på hengeren ville de ikke. Litt bekymra var vi, rødkollene, hvordan ville de ta besøk? De har i noen år vært enerådende kuer på skauen, så vi lurte.
Etter ei rolig uke møtte vi en stor flokk rødkoller med kalver og midt inni den flokken gikk det tre hvite dyr, den fjerde er på ett inngjerdet område, og femte er jo hjemme....
Litt knuffing var det når mjølet kom, men det var helt flott å se de hvite dyra blant alle de røde. Rolige var de, og de holdt seg der, så.....
Seint om kvelden kjørte vi nok engang forbi flokken, da lå de side om side de røde og hvite, de bildene ble det ikke noe av, men her er dagbildene.
Sånn i ettertid, faktisk ett par uker, så kom Gunn, sjefskolla, hjem med en liten flokk og deriblant de tre hvite. Så nå står de inne og venter bare på transport hjem til egen havn. Den siste er fremdeles på inngjerdet område, gjemmer seg litt om dagen og dukker opp på kvelden, noe sky er hun, men det ender nok bra denne gang også, slik de fleste eventyr gjør....
Kuer, uansett rase, er ikke bestandig like enkle å håndtere, store er de, tunge er de og når de da kommer i flokk, ja da flytter du deg ganske enkelt vekk.
Da oksen skulle inn, så noen av en Charolaisbesetning sitt snitt til å ta en tur på egenhånd. 5 kviger forsvant over åker og eng og hager. De ble nok noe skremt og forvirra da det var maaange som lette, samt ett par stykker var litt skye og dro med seg de øvrige. En orka ikke, så fire dro opp til skauen.
Letingen ga seg, mørket kom og de var jo på skauen. Vi fant dem etterhvert, men inn på hengeren ville de ikke. Litt bekymra var vi, rødkollene, hvordan ville de ta besøk? De har i noen år vært enerådende kuer på skauen, så vi lurte.
Etter ei rolig uke møtte vi en stor flokk rødkoller med kalver og midt inni den flokken gikk det tre hvite dyr, den fjerde er på ett inngjerdet område, og femte er jo hjemme....
Litt knuffing var det når mjølet kom, men det var helt flott å se de hvite dyra blant alle de røde. Rolige var de, og de holdt seg der, så.....
Seint om kvelden kjørte vi nok engang forbi flokken, da lå de side om side de røde og hvite, de bildene ble det ikke noe av, men her er dagbildene.
Sånn i ettertid, faktisk ett par uker, så kom Gunn, sjefskolla, hjem med en liten flokk og deriblant de tre hvite. Så nå står de inne og venter bare på transport hjem til egen havn. Den siste er fremdeles på inngjerdet område, gjemmer seg litt om dagen og dukker opp på kvelden, noe sky er hun, men det ender nok bra denne gang også, slik de fleste eventyr gjør....
-
Kommer nå.... se, vi har besøk....
-
-
Vi deler....
-
-
... både store og små, røde og hvite.
-
Går du, så går også vi....
-
... å nei, mer mat...
-
Nå var bøtta tom....
-
Kom da.....
-
Synes godt de hvite....
-
-
Her er det masse brennesle, rødkollene gomler det i seg, den hvite charolais'n nuppa litt, men..... isj.... vil ikke ha det.
Nyeste kommentarer
Grocery
Pizza
neural
Configuration